Om rus

Det er normalt å være opptatt av tegn og symptom. Men her kan du gå deg vill. Det kan fort bli en diskusjon om personen er ruset eller ei (kap.4). Kunnskap om rusmidler, virkning og brukerutstyr kan likevel hjelpe til med å forstå hva som foregår. Og hva du kan gjøre om noe går galt. 

Alkohol  

Alkohol er i Norge et lovlig rusmiddel som selges regulert på vinmonopol og i dagligvarebutikker. Det foregår også ulovlig produksjon og smugling fra andre land. 1/10 drikker såpass mye at det er stor risiko for skade og avhengighet 13. Det er også alkohol i produkter ment for annet bruk enn å drikke. Rødsprit, desinfeksjon m. fl. (må ikke inntas, men det skjer)

Legemidler 

Legemiddelavhengighet skjer både gjennom lovlige resepter fra lege og gjennom bytte/ulovlig kjøp av andre (illegale markedet). Gjerne en kombinasjon. Legemidler blir ofte bruk sammen med andre rusmidler for å forsterke rusvirkningen. Eller etter/under bruk av alkohol og sentralstimulerende for å dempe uro. 

Legemidler deles inn i grupper

A-preparater: Sterkt vanedannende. Brukes ved alvorlige sykdommer, sterke smerter. Disse legemidlene kan føre til avhengighet og ubehag ved nedtrapping etter kort tids bruk. Benevnes som narkotika.

B-preparater: : Vanedannende beroligende legemidler kan føre til avhengighet og ubehag ved nedtrapping.

C-preparater: Reseptpliktig, men vanligvis ikke vanedannende.

CF-preparater: Kan kjøpes inntil en pakke uten resept.  

F-preparater: Ikke reseptpliktig.

narkotika

En definisjon på narkotika er at det er et rusmidler som står oppført på narkotikalisten. Det er myndighetene (Statens legemiddelverk) som bestemmer hvilke stoffer som regnes som narkotika.

Rusbruk

Det er i ungdomstiden flest tester ut rusmidler for første gang. Da spesielt alkohol, men også narkotika. Gjerne ved festing. Flere ungdommer enn tidligere har prøvd eller vet om hvor narkotika kan skaffes. Da spesielt cannabis, men også MDMA og kokain. Det er også flere som aksepterer at andre bruker narkotika.

Rusmisbruk 

Tegn på rusmisbruk kan være endring i atferd, nye venner, nye interesser og en «dårlig magefølelse» hos de som står personen nær. Ikke sjelden er det pårørende som sist får vite om det. Flesteparten av de som misbruker rusmidler blir «spontant rusfri». Andre har mer sammensatte utfordringer
og trenger rusrehabilitering.8 

Rusavhengighet

Rusmiddelavhengighet er rusmiddelbruk som gjentas gang på gang til tross av negative erfaringer. Det er vanlig med flere forsøk på å bli rusfri. Hvordan kan du være en støttespiller (Kap. 4). På www.rop.no er det enkle kartleggingsverktøy som tar ca. 5 minutt.14

A Risikofylt bruk
B Skadelig bruk
C Avhengighet:

• Ønske om inntak

• Nedsatt kontroll

• Bruk, tross skadelige konsekvenser

• Velger rusbruk instedet for andre aktiviteter

• Økt toleranse

• Abstinenssymptom

Årsaker

Det er spesielt sårbare ungdom som kan utvikle et overforbruk, misbrukermønster og avhengighet. Det er ofte flere faktorer til stede i både arv og miljø. Ingen enkeltstående forklaring. Det kan være ungdom som sliter med ulike utfordringer i hverdagen. Voksne som går gjennom en krise. Der rusen blir en flukt og etter hvert en selvmedisinering. 

Mange har gener som gjør en mer disponert for avhengighet. Det kan være rusmidler, mat, pengespill m.m. Sammen med egne valg, rollemodeller, tidsånd, kultur, livsstil, spenningssøkende personligheter. Eller at en rett og slett liker rusvirkningen og settingen rundt. 

Noen personligheter har større grad av impulsivitet, mindre grad av konsekvenstenkning. Har utfordringer med vennskap, dårlig selvbilde, psykiske lidelser, foreldre som nå eller tidligere har vært rusavhengig. 

Uansett så beskriver mange rusavhengige en følelse av mangel på tilhørighet og at det derfor var enklere å oppholde seg i rusmiljø.

Rusmidler 

Rusmidler kan være stimulerende, dempende og hallusinogent. En inndeling kan gjøre det lettere å forstå at en person er ruset eller ei, men;

• Det er vanlig å blande flere rusmidler. Det kan da være vanskeligere å se at person er ruset

• Noen rusmidler kan ha ulik virkning etter hvor mye som inntas

• Blanding av flere rusmidler kan gi annen virkning

• Virkning av samme rusmiddel kan være individuelt 

• Langvarig bruk kan gi annen virkning

• Noen rusmidler kan ha flere virkninger 

Rusmidler – virkning og inntaksmåter 

Her et utvalg av rusmidler. Forsøkt delt inn i kategori etter virkning:

Sentralstimulerende stoffer

Navn:Alkohol*,kokain, amfetamin, metamfetamin, MDMA (Ecstasy)

Utseende: Hvitt/gulaktig pulver, tabletter, kapsler, krystaller

Virkning:Store pupiller, sen pupillereaksjon, rask tale, høy puls. Distre ved større inntak eller bruk over flere døgn. Som er vanlig da søvnbehovet hos mange blir mindre eller borte i opptil flere døgn (-alkohol). 

Inntaksmåter: Sniffe, svelge, injisere, (endetarm, kokain kan også røykes)

NB! Alkohol kan også være sentraldempende

Navn:Nye syntetiske stoffer (NPS)

Utseende: Tabletter, kapsler, pulver, papirlapper, væske, «urter» 

Virkning: Ulikt innhold i stoffene. Økt stemningsleie, hallusinogen 

Inntaksmåter: Sniffing, røyking, (endetarm) 

Sentraldempende stoffer 

Navn: Opioder (heroin, morfin,) syntetisk opioid (fentanyler, buprenorfin, metadon), Ketamin    

Utseende: brunaktig eller hvitt pulver, tabletter, plaster. Metadon er rød eller blank flytende væske eller tabletter. 

Virkning: Kan gi sløv tale, søvnig, sover, rolig fremtoning, små pupiller, selv om det er mørkt (opioid). Sen pupillereaksjon, lav puls. Noen blir mer sentimental, åpen. Noen mer hissig. Fare for pustestopp ved overdosering.

Inntaksmåter: Svelge*, injisere, (endetarm, sniffe, plaster).

Navn: GHB/GBL/BD

Utseende: Flytende blank veske, kapsler 

Virkning: Likt alkohol. Obs! overdosering

Inntaksmåter: Svelge 

Navn: Legemidler klasse B 

Utseende:Tablettform

Virkning: Innsovning, beroligende, ukritisk, hukommelsestap. Mye brukt. Lovlige og ulovlige produserte tabletter.         

Inntaksmåter:Svelge*, injisere, (endetarm, sniffe)

Navn: Cannabis (marihuana, hasj, cannabisolje) 

Utseende: Grønn plante, brun olje eller brun-svarte biter. 

Virkning: Høy puls. Store eller normal pupillstørrelse. Manglende evne til å se i kryss. Kan gi smale røde øyne (mindre synlig ved lang tids bruk). Har også en hallusinogen virkning. Syntetisk cannabis er ofte sterkere.

Inntaksmåter: Røyke, svelge (f.eks i mat).

Hallusinogene stoffer: 

Navn: LSD, fleinsopp, meskalin, DMT, PCP m.fl. 

Utseende: Papirlapper og tabletter med logo, sopp, kaktus.

Virkning: Gir sterkere sanseopplevelser, ofte endring av sanseopplevelser. Store pupiller selv om det er lyst. Personen kan for andre oppleves som rar/forvirret.

NB! MDMA, Cannabis og metamfetamin kan gi hallusinogen virkning.

Inntaksmåter: Svelge (f.eks i mat)( injisere, sniffe)

Prestasjonsfremmende stoffer: 

Navn: Testosteron, steroider

Utseende: Tabletter, flytende form

Virkning: Gir økt muskelmasse, høyere selvfølelse under bruk. Kan bli mer aggressiv. Lav selvfølelse og depresjon mellom bruk og etter «langvarig» bruk. Brukes av flere som en del av et rusmisbruk. 

Inntaksmåter: Svelge, injisere

Annet: 

*Nystagmus: Pupillen vil bevege på seg frem og tilbake når du ber personen se helt til høyre eller helt til venstre.

*Resoribletter: Noen tabletter skal smeltes under tunga. 

Inhalerende stoffer: Produkter for bruk i husholdningen og industrien, lim, maling m.m. Poppers, lystgass. 

Kath: tørket plante som tygges.

Brukerutstyr

• Piper: i ulike former og materialer: tre, plastflasker, metall, glass,
plas flaske i bøtte m/ vann, sølvfolie, metallrister, rør av aviser/ukeblad, e-sigarett. 

• Snifferør: sedler, metall, sett med rør og plate.

• Sprøyter og kanyler (nåler), belte/tau, stasebånd, desinfeksjon

• Papirlapper, kapsler, sigarettpapir

Tilberedning av stoffet: 

Spesialfilter, sigarettfilter, bomull, glassplate, bankkort m fl. skje, øser, bunn metallboks, sitron, vitamin c/askorbinsyre, vann.

Inntaksmåter

Rusmidler kan inntas på ulike måter. De mest vanlige er å svelge, røyke og sniffe, (endetarm). En del injiserer med sprøyte i blodårer. Eller i muskler etter lang tids bruk der blodårene har sviktet.  

Abstinenser

Symptomer som kommer ved nedtrapping eller brå stopp med inntak av rusmidler. 

• Alkohol, opioid og benzodiazepiner: Svette, oppkast, skjelving, store pupiller, angst, smerter i kroppen, søvnmangel, svakhet og aggresjon. OBS! Alkoholabstinenser Kan føre til delirium tremens og må behandles av helsepersonell. Tegn på det er forstyrrelser av bevissthet, tankeevne og oppmerksomhet, kraftige skjelvinger og angst.

• Cannabis: Kan gi mildere abstinenser som uro, søvnmangel og svette. Andre hallusinogene rusmidler gir vanligvis ikke abstinenser. 

• Sentralstimulerende rusmidler: Nedstemthet, irritabilitet, tretthet, intense drømmer og angst, økt mat- og søvnbehov.

• Noen kan få epilepsiliknende anfall

Psykoser

Tap av kontakt med virkeligheten. Noen er mer disponert for psykoser enn andre. Psykoser kan utløses av rusmidler, avrusning (stress). Noen psykoser går over når rusen går ut, andre vedvarer og det er nødvendig med behandling i psykisk helsevern. OBS! Delirium tremens. Rusmisbruk ved alvorlige psykiske lidelser fører ofte til en mer destruktiv livsførsel. Den rusavhengige har vansker med å skaffe penger, rusmidler og å ta vare på boligen m.m.  

Tilbakefall

Tilbakefall er normalt. Det kan deles inn i rusepisode (sprekk) eller tilbakefall. Mange pårørende opplever skuffelse når den rusavhengige får tilbakefall. 

Somatisk helse

Langvarig rusmisbruk kan gi ernæringsproblemer, dårlig tannhelse med infeksjoner, hjerte- og karsykdommer, nyreskade, kreft og leverskade (spesielt alkohol). Injiserende rusmisbruk kan føre til infeksjoner (f.eks. byller, hepatitt B og C, HIV) eller skader på blodårer som kan føre til ødem og sår som ikke heles, nekroser. Rusavhengige med alvorlig psykiske lidelser er mer utsatt. 

Overdosering

De fleste overdoser skjer ved blanding av flere rusmidler sammen med opioid, særlig alkohol og benzodiazepiner. Men også ved metadon og opioider. Overdoser er pårørendes største frykt. En trøst kan være at både behandlingsinstitusjoner, fengsler og kommuner jobber aktivt med å forebygge overdoser.

• Et av tiltakene mot opioidoverdoser er Nalokson nesespray, en motgift. Den er også tilgjengelig for pårørende. Se utleveringssteder på www.nalokson.uio.no. 

• Bruk av GHB kan også føre til overdoser og krever medisinsk behandling (vanskelig å dosere).

• Amfetamin, metamfetamin, kokain, doping og PMMA kan føre til hjerneblødning, hjerteinfarkt og hjerterytmeforstyrrelser.

Overdosefare

Fleste overdoser med opioid skjer etter opphold i fengsel eller behandlingsinstitusjon. Etter 3-8 dager rusfrihet er toleransen nær 0.15 Del derfor opp dosen i 4 deler og ta en og en om gangen.

Lær deg førstehjelp: 

Røde kors på www.youtube.no
Hjerte- og lungeredning (HLR) på www.helsenorge.no

Førstehjelp

A Tegn på opioidoverdose:

  Små pupiller, reagerer ikke på smertestimuli, puster ikke eller sjelden, blålig hud, lepper og fingre

B Hvordan reagere:

Bevisstløs (ingen pust, ingen puls) 

1. Ring ambulanse 113
2. Gi Nalokson nesespray* (om noen har)
3. Start Hjerte- og lungeredning 

Ikke bevisstløs:

1. Ring ambulanse 113
2. Gi Nalokson nesespray* (om noen har)
3. Legg personen i stabilt sideleie med frie luftveier

*NB! «Nalokson» går ut etter 30-90 min. Personen skal ikke være alene etter en overdose. Helsepersonell skal vurdere om pasienten skal bli med til observasjon. Det er ikke farlig å gi «Nalokson nesespray», selv om det skulle vise seg å være noe annet.17 Den rusavhengige kan bli sint ved oppvåkning da motgiften kan føre til abstinenser eller forvirring.

A Tegn på amfetamin- og kokainoverdose m.fl.:18

Skjelving, muskelsmerter, forvirring, panikkanfall, rask pust, økt kroppstemperatur, nystagmus (dirrende pupiller). Alvorlig overdose gir kraftig svetting, besvimelse, hallusinasjoner, vrangforestillinger, krampeanfall, brystsmerter, pustevansker og svært høy kroppstemperatur

B Hvordan reagere:

Bevisstløs (ingen pust, ingen puls) 

1. Ring ambulanse 113
2. Start Hjerte- og lungeredning 

Ikke bevisstløs:

1. Ring ambulanse 113
2. Legg personen i stabilt sideleie med frie luftveier
3. Forsøk å få ned kroppstemperaturen ved å åpne et vindu, ta av
varme klær og holde en kald klut eller ispose mot siden av halsen

Dødsfall/ Ulykker

Mange kommuner har «psykososialt kriseteam» som stiller opp ved traumatiske hendelser. Kontakt helsepersonell eller din kommune. Det er viktig å få hjelp så raskt som mulig etter en ulykke. Ambulanse kan kanskje også hjelpe til med kontaktformidling. 

Ulykker

Ulykker skjer oftere når en person er ruset på alkohol eller andre rusmidler. Det kan være trafikkulykker, fallulykker og voldshendelser. 

Overdosering

Overdosedødsfall kan skje. Da med flere risikofaktorer til stede (Se overdosering). 

Dødsfall: 3

Som nærmeste pårørende kan du etterspørre dette hos kommune/
begravelsesbyrå:

• Delta i stell og ha tid med den døde
• Gjennomføre ønskede ritualer 
• Hjelp til å formidle informasjon til familiens nettverk
• Informasjon om tilbud som sorggrupper, sykehusprest m.m.
• Etterspør oppfølgingssamtale (etterlattsamtale) 

Barn og sorg: 3

• Inkluder barn og unge i sorgen 
• La barn veksle mellom å være triste og gråte, for så å involvere seg i lek og latter 
• La barna få snakke om tanker og følelser, og for eksempel bruke tegning som en del av sorgbearbeidingen 
• Hjelp barna med å skille fantasi og virkelighet; lytt til barna og snakk med dem 
• La barna få ta del i det de selv ønsker, for eksempel å se den døde i kisten, eller å være med i begravelsen 
• Gjør det klart for barn og unge at de ikke har ansvar å gjøre de voksne glade. – Kontakt fastlege, helsesøster om barnet trenger mer oppfølging enn familien kan gi.