• Innhold – Rusfri hverdag
    • 1-Hvor er du i løypa?
    • 2- Hvem kan hjelpe?
    • 3-Rusbehandling
    • 4-Økonomi
    • 5-Bolig
    • 6-Arbeid/skole/tiltak
    • 7-Nettverk
    • 8-Fritid
    • 9-Kriminalitet
    • 10-Fysisk helse
    • 11-Pyskisk helse
    • 12-Unngå tilbakefall
  • Innhold – For pårørende
    • 1. Hvem kan hjelpe?
    • 2. Rettigheter
    • 3. Behandling
    • 4. Samspill
    • 5. Helse
    • 6. Om rus
    • 7. Kontaktinformasjon
    • 8. Ordliste og referanser
  • Håndbøker
Rusfri!Rusfri!
Rusfri!Rusfri!
  • Innhold – Rusfri hverdag
    • 1-Hvor er du i løypa?
    • 2- Hvem kan hjelpe?
    • 3-Rusbehandling
    • 4-Økonomi
    • 5-Bolig
    • 6-Arbeid/skole/tiltak
    • 7-Nettverk
    • 8-Fritid
    • 9-Kriminalitet
    • 10-Fysisk helse
    • 11-Pyskisk helse
    • 12-Unngå tilbakefall
  • Innhold – For pårørende
    • 1. Hvem kan hjelpe?
    • 2. Rettigheter
    • 3. Behandling
    • 4. Samspill
    • 5. Helse
    • 6. Om rus
    • 7. Kontaktinformasjon
    • 8. Ordliste og referanser
  • Håndbøker
3. Rusbehandling

3. Rusbehandling

Be om hjelp- du trenger ikke klare dette alene

Fremgangsmåte

Les mer om klagegang i kapittel 2 – Hvem kan hjelpe?

SKRIV UT: Klagegang

Ulike behandlingstilbud

Akutt rusbehandling
72 timers opphold i rusbehandling.

Avrusning
I rusbehandling (eller psykisk helsevern). Noen steder tilbyr hjelp til å trappe ned.

Utredning
Kartlegge rusbruk, psykisk helse og videre behandlingsbehov.

Terapitimer
Hos offentlige rus- eller psykiatriske poliklinikker (VOP/BUP). Du betaler egenandel. Det betyr at du sparer opp til frikort. Privat psykolog/terapeut med avtale med det offentlige fungerer på samme måte.
Du kan også betale helt privat – da gjelder ikke frikortordningen. Kontakt fastlege eller søk på nettet.

Dagbehandling
Noen helseforetak og kommuner har tilbud om rusbehandling på dagtid mens du bor hjemme.

Døgnbehandling
Her bor du på et behandlingssted i 3–12 måneder. Her får du hjelp til økonomi, nettverk, fritid, skole eller jobb. Bli bedre kjent med hva som er bra med deg, og hva som kan gjøre det vanskelig å holde seg rusfri.
➔ Du får nye rutiner og møter andre som også vil bli rusfrie. Det kan virke skummelt i starten – men du er ikke alene.
➔ Det finnes behandlingssteder for ungdom 15–23 år.

Legemiddelassistert rehabilitering (LAR)
LAR er hjelp for deg som er avhengig av opioider (heroin eller sterke smertestillende). Du får medisiner som gjør at du ikke trenger å bruke rusmidler.
Noen vanlige medisiner er:
➔ Bupernofin
➔ Metadon
➔ Bupernofin + Nalokson (Suboxone). Nalokson skal kun aktiveres når den injiseres og kan føre til sterkt ubehag

Det skal legges vekt på dine ønsker ved valg av legemidler. Noen trenger behandling lenge, kanskje hele livet – andre trenger det bare en stund.

eBehandling og apper
Det finnes stadig flere nettkurs og apper du kan bruke hjemmefra.

➔Hverdagskompetanse
Et digitalt program laget av Blå Kors: blakors.no

➔HAP – Hasjavvenningsprogram
En APP som hjelper deg å slutte med cannabis

Andre behandlingbehov

ANDRE LEGEMIDLER
Det finnes medisiner som kan hjelpe mot russug. Noen blokkerer rusen, andre gjør deg dårlig hvis du bruker rusmidler.

BRUKERSTYRT SENG
Etter behandling kan du noen steder få bruke en seng du har «på vent». Det kan være en del av planen din for kriser.

FRIVILLIG TILBAKEHOLDELSE
Du kan avtale med behandlingsstedet at de henter deg tilbake hvis du bryter avtalen. Gjelder i opptil 3 uker.

TVANG
Hvis du er i stor fare, kan du bli lagt inn uten å si ja. Kommunen eller pårørende kan sende bekymringsmelding. Du blir da prioritert videre i behandling.

UNGDOM OG DØGNBEHANDLING
Det finnes egne plasser for ungdom fra 16 år. Yngre barn kan få hjelp i barnevernsinstitusjoner.

PAR I DØGNBEHANDLING
Noen steder lar par være i behandling sammen. Det vurderes fra sak til sak.

GRAVIDE OG SMÅBARNSFAMILIER
Gravide og foreldre med små barn får ofte egne behandlingsplasser. Gravide kan bli lagt inn uten samtykke. Behandlingen skal vurderes hver 3. måned. Du har rett til hjelp også etter fødsel.

FAMILIETERAPI
Anbefales for unge under 25 år. Familie kan være med i behandlingen.

PÅRØRENDEBEHANDLING
Pårørende har rett til hjelp for sin egen del. Be fastlegen henvise.

PRIVAT RUSBEHANDLING
Noen private steder er gratis fordi de har avtale med det offentlige. Andre må du betale selv. Søk på nett eller spør noen som har erfaring.

RUSBEHANDLING OG PSYKISKE LIDELSER
Har du både psykiske plager og rusproblem, har du rett til behandling for begge deler.

ANABOLE STEROIDER (AAS)
Bruk av AAS kan føre til at du begynner med rus igjen. Du kan ha rett til hjelp. Snakk med legen din.

SPILLAVHENGIG
Du kan få hjelp for spillproblemer. Snakk med fastlegen. Det finnes også gratis behandling på nett.

SELVHJELPSGRUPPER
Selvhjelpsgrupper finnes mange steder. Du møter andre i samme situasjon. Du trenger ikke melde deg inn. Bare møt opp.

BRYTE BEHANDLING
Gjør det sammen med en behandler. Da kan du få et nytt tilbud eller hjelp fra kommunen når du kommer hjem.

TOLERANSEN FORSVINNER RASKT
Etter 3–8 dager uten bruk tåler kroppen mye mindre. Risikoen for overdose øker (9)

NALOKSON – NESESPRAY SOM REDDER LIV
Du kan få nalokson gratis. Spør i kommunen din, på legekontoret eller i fengselet.
Se oversikt over utleveringssteder.

Ordliste

Hva er TSB?
Tverrfaglig spesialisert rusbehandling. En del av spesialisthelsetjenesten.

Offentlig helsevesen
Består av kommunen (f.eks. NAV, fastlege) og staten (sykehus, spesialister).

Helseregioner og helseforetak
Det finnes fire helseregioner i Norge: Midt-Norge, Nord, Sør-Øst og Vest. Under dem ligger lokale helseforetak (HF), som driver sykehus og TSB.

Poliklinikk og innleggelse
Poliklinikk betyr at du får behandling uten å bli lagt inn. Dette finnes både i rus og psykiatri.

Første-, andre- og tredjelinje

  • Førstelinje: Kommunale tjenester, som fastlege og NAV

  • Andrelinje: Spesialisthelsetjenesten – som TSB eller psykiatri

  • Tredjelinje: Sjelden, landsdekkende spesialhjelp – ofte ved nasjonale sentre

Kontaktinformasjon

Informasjon og rettigheter:
helsenorge.no – kvalitetssikret helseinformasjon
norge.no – veiviser til offentlige tjenester
Pasient- og brukerombudet – via helsenorge.no
HELFO – 800 43 573
Gatejuristen – 23 10 38 90
Juss-Buss – 22 84 29 00
Stiftelsen Rettferd for taperne – 61 11 89 90

Brukerorganisasjoner:
RIO, A-larm, MARBORG, proLAR nett, WAYBACK, FHN

Selvhjelpsgrupper:
NA, AA, A-larm, De Norske Lenker

Spesialtilbud og hjelp:
Steroideprosjektet – kompetanse ved bruk av AAS
Dopingkontakten – 800 50 200
spillavhengighet.no – 477 00 200
hjelpelinjen.no – 800 800 40
spillbehandling.no – gratis nettbehandling
ropbruker.no – om rus og psykiske lidelser

💡TIPS!

✓Ta kontakt med noen og spør om råd
✓ Bruk rusfrie væresteder/møteplasser
✓ Husk! De som har avbrutt en type behandling kan være mer kritiske enn de som har fullført
✓ Prøv å ha fokus på hva som er nyttig med din behandling
✓ Legg en plan for ettervernet sammen med fagfolk
✓ Håndboken Anabole-androgene steroider
✓ Veileder rusbehandling
✓ Pakkeforløp rus og avhengighet

  • Innhold – Rusfri hverdag
    • 1-Hvor er du i løypa?
    • 2- Hvem kan hjelpe?
    • 3-Rusbehandling
    • 4-Økonomi
    • 5-Bolig
    • 6-Arbeid/skole/tiltak
    • 7-Nettverk
    • 8-Fritid
    • 9-Kriminalitet
    • 10-Fysisk helse
    • 11-Pyskisk helse
    • 12-Unngå tilbakefall
  • Innhold – For pårørende
    • 1. Hvem kan hjelpe?
    • 2. Rettigheter
    • 3. Behandling
    • 4. Samspill
    • 5. Helse
    • 6. Om rus
    • 7. Kontaktinformasjon
    • 8. Ordliste og referanser
  • Håndbøker

Stikkord

Alkohol Angst Ansvarsgruppe Arbeid Barn Behandling Bolig Bøter Depresjon Dom Drikkepress Ettervernstilbud Familie Fastlege Fengsel Friomsorgskontor Fritid Førerkort Gjeld Hepatitt Hiv Individuell plan Inntekt Klage LAR Leverchirrose Motivert Motstand NAV NAV-tiltak Pårørende Russug Skole Soning Stønad Søvnproblem Tankekjør Tannhelsetjeneste Tilbakefall Tvang Valg Venner Ventetid Visning § 12 soning

© [2018] · ARTi design