Prioriter deg selv. Lev livet. Prøv å ikke utsett det du vil gjøre. Tilbring tid med venner, dra på jobb og fritidsaktiviteter. Selv om kroppen stritter i imot, blir det bedre etterpå. Det er ikke til hjelp for noen at du blir utslitt
(Pårørende)
Pårørende til rusavhengige har til forskjell for andre pasientgrupper ikke en hendelse å bearbeide. Det har heller vært mange hendelser. Ofte fører dette til avmakt, siden skuffelsene og bekymringene ikke virker å ta slutt.
Prøv å godta livet slik det er akkurat nå. Det kan hjelpe deg å komme videre og gi krefter til å mobilisere.
• Vær forsiktig med alkohol og andre vanedannende midler
Helsedirektoratet anbefaler 5 råd for bedre livskvalitet og psykisk helse: • Knytt bånd Sorg 11 Det er et sjokk å oppdage at noen nær ruser seg. En blir kastet inn i en prosess der en skal ta det innover seg (erkjenne). Her er en oversikt over fasene i en sorgprosess. En kan gå frem og tilbake i disse fasene: • Sjokkfase: Har ikke full forståelse av hendelsen. Det virker uvirkelig. Reaksjoner kan være apati, rastløshet og aggressivitet. • Reaksjonsfase: Vanlig med angst, depresjon og endret atferd. Hendelsen opptar oss. Det er vanskelig å se fremover, og hvordan livet skal bli. • Reparasjonsfase: Det kommer en tid hvor vi retter litt oppmerksomhet mot omgivelsene. Finner igjen noe glede og interesse i det som tidligere har betydd noe. • Nyorienteringsfase: Etter hvert klarer vi å se fremover. Vi aksepterer forandringen som har skjedd, og skaper strategier for hvordan livet skal fortsette. Kanskje du nå klarer å mobilisere og ikke føler deg hjelpeløs. Tankekjør Følelser som redsel, skyld, skam og utilstrekkelighet er helt normalt hos pårørende til rusavhengige. Langvarig tankekjør kan føre til angst og depresjon. Øvelser kan hjelpe. Men det kan ta tid å få disse automatisert. • Tankesortering: Prøv verktøyet “Tankesortering” (vedlegg 1). • Grubletid: Sett av 10-15 minutter daglig til grubling/bekymring. Si til deg selv. Nei dette tar jeg senere i dag. Kall det problemløsning. Skriv de ned. Kanskje du får noen ideer om hvordan problemene kan løses.12 • Ta valg: Øv på å ha fokus på det du kan gjøre noe med. Og la ligge det du ikke kan endre. Prøv skjema Fordeler og Ulemper når vanskelige valg skal tas (vedlegg 2). • Pusteøvelse: Det er lett for at en holder pusten når en er bekymret. Et tips er å trekke pusten godt inn med nesen, for så blåse ut med munnen. Det skaper en dypere pust som forebygger kroppslig uro. Skyldfølelse Som pårørende er det vanlig å kjenne på skyldfølelse. «Er det min skyld at barnet mitt er blitt rusavhengig?» Rusavhengighet er mer sammensatt enn som så (Kap.6). Skam Det er vanlig at pårørende føler skam. «Hva vil andre tro?» De senere årene har synet på rusavhengighet endret seg. Forståelsen har gått fra mangel på vilje,- til b.la. avhengighet som en sykdom. Søk gjerne støtte hos andre med pårørendeerfaring. Åpenhet Mange opplever at åpenhet til omgivelsene hjelper. At det er en lettelse. Det blir færre spekulasjoner. Og f.eks. mindre skam hos involverte barn. Du er ikke alene. Mange familier har en eller flere som strever med rusavhengighet.
Vil du gå en tur eller vente? Hva gjør deg godt? «Lytt til magefølelsen». Hva kan gi meg mestringsfølelse uten at det blir for mange krav? Det er uansett lurt å fylle hodet med annen informasjon enn bekymringer for den rusavhengige. Begynn enkelt. Her er noen forslag: Puslespill, podkast, musikk, film/serier, turer, modellbygging, lese bok, brettspill, kryssord, høre på musikk, svømming, rydde, male og tegne, mekke på bil, pusse opp, hekling, data, yoga, restaurere møbler, sudoku, matlaging, skøyter, isfiske, fugletitting, samle på noe, fekting, båttur, spill på app, kunstgalleri, hagearbeid, kano, sjakk, dykking, strikking, slalåm, toppturer, jakt, fiske, foto, telttur, bibliotek, lydbok, skogsturer, kurs, utdanning, elsykkel, mindfulness, bedriftslag, frivillig, kino, konserter, fotball, volleyball, SUP, gokart, ridning, sykling, biltur, hagearbeid, matlaging, skitur, dansing, basketball, klatring, handball, kabal, husarbeid, musikkinstrument, bowling, vektløfting.
Bekymring
Akseptere
Fysisk helse
• Sunt og variert kosthold
• Få nok søvn
• Regelmessig fysisk aktivitet gir velvære og overskudd Psykisk helse
• Vær aktiv
• Vær oppmerksom
• Fortsett å lære
• Gi til andre
I denne fasen har mange behov for hjelp. Fritid/tidsfordriv