7. Nettverk

Mange beskriver det å skaffe nye venner som det mest krevende med å bli rusfri. En liten trøst kan være at det er mange som må etablere nye nettverk i løpet av livet. Det kan være flytting p.g.a. studier, familieetablering eller jobb.

Dette kan du gjøre:

• Når du møter noen du liker; spør om dere skal finne på noe
• Lag et nettverkskart. Det kan vise deg hvem du kan bruke mer eller mindre tid sammen med.

Nettverkskart

🖨️ Nettverkskart

Her kan du treffe nye venner:

• Skole/Arbeid/Aktivitet
• Fritid
• Gjennom andre venner
• Gjennom partner
• Gjennom barn
• Naboer
• Treffpunkt for innflyttere
• I behandling

Vær ærlig med deg selv: Kan du ha kontakt med dem som ruser seg, eller bør du ta avstand? Mange opplever at spontanitet gjør at de plutselig blir med og ruser seg.

Noen trenger å si tydelig fra til venner om å ikke ta kontakt, andre velger å trekke seg unna eller la være å svare. Kjenn etter hva som er riktig for deg. Husk at du også kan være en inspirasjon – kanskje dere møtes igjen som rusfrie.

Dette kan du gjøre:

• Tenk gjennom sosiale medier: vil du slette kontoen, eller bare fjerne noen venner?

• Øv deg med små «nei takk»-situasjoner (for eksempel som rollespill).

• Vurder å bytte telefonnummer for å slippe mas og russug.

• Bytt bolig hvis du ofte får uønsket besøk eller bor nær folk som ruser seg.

Familien din har kanskje lenge måttet forholde seg til deg og rusmisbruket ditt. De trenger derfor tid til å se at du faktisk har endret deg – da kan også deres forhold til deg forandre seg. Familien ønsker ofte å være involvert. Pårørende er som regel bekymret og vil gjerne vite hvordan du har det og hva du holder på med. Du kan få støtte fra helsetjenesten, som har en generell veiledningsplikt overfor pårørende. Du kan også velge å oppheve hele eller deler av taushetsplikten

Noen har lite eller ingen familie. Ta kontakt med ansatte i hjelpeapparatet.
Si det som det er. Kanskje du kan få hjelp til å finne en god løsning.

Alle familier har utfordringer. Kanskje det har skjedd ting i din familie som har vært vanskelig. Selv med et anstrengt forhold finnes det muligheter for endring. Husk å ta vare på deg selv, slik at du klarer å være rusfri. Pårørende har også rett til støtte og behandling – det kan være en hjelp både for dem og for deg.

Spør deg selv:

• Hvordan kan jeg forholde meg til familien på en god måte?
• Hvor åpen ønsker jeg å være om hvordan jeg har det?
• Hva kan jeg la ligge for husfredens skyld?
• Hva kan jeg ikke godta?
• Er det noen i familien min som har rusproblemer – og hvordan kan jeg forholde meg til det?
• Hva er bra i familien min, og hva ønsker jeg å ta vare på?

Dette kan du gjøre:

• Mange behandlingssteder tilbyr familiesamtaler
• Fastlegen kan henvise til pårørendebehandling
• Fortell familie din om pårørendeorganisasjoner
• Spør familien om de for en periode kan gi deg ekstra støtte
• Søk råd hos andre før du tar opp vanskelige ting med familien
• Er forholdet veldig vanskelig? Søk hjelp!

Barn som pårørende

Hva tenker jeg er barnets beste? Barn har egne rettigheter. Hjelpeapparatet skal bidra til å dekke barns behov for informasjon og nødvendig oppfølging. Det skal være egen barneansvarlig i rusbehandling, psykisk helsevern, somatisk sykehus, fengsler, friomsorgskontor og i noen kommuner. Det finnes flere tilbud som kan hjelpe dere som familie.

Dette kan du gjøre:

• Vær åpen om rusproblemene dine. (Ref. 14)

• Snakk med barnet – tilpasset alder. (Ref. 14)

• Finn en trygg støtteperson for barnet. (Ref. 14)

• Kommunens barne- og familiesenter for råd og veiledning.

• Barnevernet kan gi hjelpetiltak ved behov (Barnevernloven § 3-1).

• Fastlege/psykolog kan henvise til BUP.

• Familievernkontoret gir samtaler ved tap av omsorg

Samliv

Negative opplevelser i oppvekst eller i rusmiljøet kan gjøre det vanskelig å stole på og knytte seg til andre. Snakk om det – husk at alle familier og par møter utfordringer, og noen ganger må man også tåle å være uenig.

Er dere begge rusavhengige, er det lurt å ha hver deres kontaktperson, ansvarsgruppe og individuell plan. Dere kan likevel delta i hverandres møter om dere ønsker. Ved tilbakefall er det viktig at den andre tar vare på sitt eget liv. Bor det barn hos dere, må dere stille krav om rusfrihet – eller at den som ruser seg flytter ut. Dette er også best for den som sliter med rus på sikt.

Dette kan du gjøre:

• Vær ærlig og åpen med partner om hvordan du har det
• Kom med forslag til hvordan dere kan løse utfordringer
• Etterspør veiledning av kontaktperson i hjelpeapparatet
• Snakk med venner og spør hvordan de løser det
• Bruk familievernkontoret

Mange føler de har lite å snakke om. Det har gått mest i rusprat. Småprat
er prat for pratens del og kan ha lite innhold. Det kan derfor oppleves
meningsløst. Mange småprater før de snakker om mer alvorlige tema.

Dette kan du gjøre:

• Øv – det blir lettere!
• Forbered deg litt på forhånd
• Tenk ut temaer: vær, nyheter, hobbyer
• Snakk om stedet dere er på
• Det er lettere å snakke når man gjør noe sammen
• Si noe selv – ikke bare spør
• Det er ikke bare ditt ansvar å holde samtalen i gang

Pårørende:
✦ Fastlege henviser til pårørendebehandling 
✦ Fastlege henviser til veiledning hos barne- og ungdomspsykiatrisk (BUP)
✦ Kommunene skal informere om rettigheter   
✦ NKS – Pårørendesenter: 24 11 56 20
✦ IVARETA – Pårørendetelefon: 800 40 567
✦ AL-Anon familiegrupper: 483 05 999
✦ BAR – Barn av rusmisbrukere
✦ Barnas jurist- Kirkens Bymisjon

Brukere:
✦ VFB – hefter for barn som har foreldre som er rusavhengige
✦ NA – Anonyme narkomane: 905 29 359
✦ AA – Anonyme alkoholikere: 911 77 770
✦ Røde Kors – Besøksvenn: 22 05 40 00
✦ Røde Kors – Ferie for alle
✦ Bufdir – Familievernkontor
✦ Sinnemestringskurs – på familievernkontoret eller på nett (Bufdir)
✦ Alternativ til vold (ATV-utøver): 22 40 11 10
✦ Krisesenter