• Innhold – Rusfri hverdag
    • 1-Hvor er du i løypa?
    • 2- Hvem kan hjelpe?
    • 3-Rusbehandling
    • 4-Økonomi
    • 5-Bolig
    • 6-Arbeid/skole/tiltak
    • 7-Nettverk
    • 8-Fritid
    • 9-Kriminalitet
    • 10-Fysisk helse
    • 11-Pyskisk helse
    • 12-Unngå tilbakefall
  • Innhold – For pårørende
    • 1. Hvem kan hjelpe?
    • 2. Rettigheter
    • 3. Behandling
    • 4. Samspill
    • 5. Helse
    • 6. Om rus
    • 7. Kontaktinformasjon
    • 8. Ordliste og referanser
  • Håndbøker
Rusfri!Rusfri!
Rusfri!Rusfri!
  • Innhold – Rusfri hverdag
    • 1-Hvor er du i løypa?
    • 2- Hvem kan hjelpe?
    • 3-Rusbehandling
    • 4-Økonomi
    • 5-Bolig
    • 6-Arbeid/skole/tiltak
    • 7-Nettverk
    • 8-Fritid
    • 9-Kriminalitet
    • 10-Fysisk helse
    • 11-Pyskisk helse
    • 12-Unngå tilbakefall
  • Innhold – For pårørende
    • 1. Hvem kan hjelpe?
    • 2. Rettigheter
    • 3. Behandling
    • 4. Samspill
    • 5. Helse
    • 6. Om rus
    • 7. Kontaktinformasjon
    • 8. Ordliste og referanser
  • Håndbøker
10. Fysisk helse

10. Fysisk helse

Bedre kondisjon og kosthold gir velvære og energi. Din fysiske helse påvirker din psykiske helse og motsatt. Finn din balanse

Det er vanlig å kjenne smerter og utmattelse i starten. Kroppen må omstille seg. Det tar litt tid. Trenger du hjelp hjemme, kan du ha rett på kommunale tjenester som hjelpemidler, trygghetsalarm eller hjemmesykepleie. (kapittel 2 – Hvem kan hjelpe?).

Dette kan du gjøre:
• Skaff deg en fastlege du stoler på
• Be om å få en grundig helsesjekk:
Hepatitt, hiv, kjønnssykdommer, vitaminmangler, lever- og nyrelidelser, spiserør, hormonsykdommer, lungelidelser, hjerte- og karlidelser, nevrologiske sykdommer og konsentrasjonsproblemer (Referanse 5).

Tannhelsetjeneste
  • Opphold i institusjon eller hjemmesykepleie over 3 mnd. – gratis tannbehandling
  • Gjelder også innsatte, personer i LAR eller med kommunale helse- og omsorgstjenester (praktisk bistand, støttekontakt m.m.)
  • Unge 19–28 år får redusert pris hos offentlig tannhelsetjeneste
  • Ta kontakt med hjelpeapparatet for henvisning
  • Andre kan søke NAV om dekning
Kjønnssykdommer

Klamydia
Symptomer: Svie, lett utflod, blødning, magesmerter, ofte ingen plager.
Test: Urin eller pinneprøve
Behandling: Antibiotika. Partner testes.

Gonoré
Symptomer: Gul/grønn utflod, svie, underlivssmerter.
Test: Pinneprøve + dyrkning.
Behandling: Antibiotika (sprøyte/tabletter). Kontrollprøve.

Mykoplasma genitalium
Symptomer: Svie, lett utflod, milde plager.
Test: Urin eller pinneprøve.
Behandling: Antibiotika. Ofte to kurer.

Syfilis
Symptomer: Lite sår, utslett, feber.
Test: Blodprøve.
Behandling: Antibiotika (sprøyte).

Herpes (HSV)
Symptomer: Blemmer/sår, svie, feber første gang.
Test: Prøve fra sår.
Behandling: Antivirus ved utbrudd.

HPV (kjønnsvorter)
Symptomer: Små vorter, som regel uten smerte.
Test: Klinisk vurdering.
Behandling: Kremer, frysing. Ofte selvbegrensende.

Trichomonas
Symptomer: Skummende utflod, lukt, svie.
Test: Urin eller pinneprøve.
Behandling: Antibiotika.

Hepatitt B

Smitte 
Blod og slimhinner – for eksempel ubeskyttet sex, urene sprøyter, kokekar, filter, skyllevann og sexleketøy.

Symptomer
Ofte ingen symptomer. Når de oppstår (4–12 uker etter smitte):

  • Gule øyne og hud
  • Mørk urin, lys avføring
  • Smerter i høyre del av magen
  • Kvalme, dårlig appetitt, tretthet
  • Leddsmerter eller kløe


Kronisk
Når viruset fortsatt er i blodet etter 6 mnd. Over 95 % av voksne kvitter seg spontant. Ved kronisk infeksjon kan det etter mange år utvikles skrumplever.Tegn kan være væske i buken, hevelse i beina, gulfarge og forvirring

Test
Blodprøve hos lege viser om du har viruset eller leverskade.

Behandling
Be fastlege henvise til spesialist. Medisiner bremser sykdommen og beskytter leveren.

Vaksine
Gratis for risikogrupper (LAR, rusbrukere, MSM m.fl.).

Hepatitt C

Smitte
Gjennom  blod-til-blod kontakt, urene sprøyter, kokekar, filter eller skyllevann. Heteroseksuell smitte er sjelden. Kan forekomme ved sex mellom menn. 1 av 3 kvitter seg spontan med viruset innen 6 måneder.

Kronisk
Kronisk hepatitt om viruset fortsatt er kroppen etter 6 måneder. Det finnes ingen vaksine. Etter 20–30 år kan noen utvikle skrumplever.

Symptomer
De fleste får ingen symptomer etter smitte. Noen får gule øyne, mørk urin, lys avføring, smerter i høyre del av magen, kvalme, liten appetitt, leddsmerter og kløe. Tegn på skrumplever kan være væske i buken, gule øyne og leverforgiftning. Hos pasienter med skrumplever er det risiko for utvikling av leverkreft.

Test
Påvises med blodprøve: først sjekke antistoff, deretter virusmåling (HCV-RNA). Be fastlege henvise til spesialist.

Behandling
Behandling består ofte av én tablett daglig i ca. 12 uker. Få bivirkninger og svært mange blir frisk. Du kan bli smittet på nytt.

HIV

Smitte
HIV finnes i blod, sæd, skjedesekret og mors­melk. Vanlig kontakt gjennom svette, tårer, spytt eller urin gir ikke smitte. Smitten skjer som oftest gjennom sex. Med behandling smitter man sjelden andre.

Symptom
2–4 uker etter smitte får rundt halvparten influensalignende symptomer. Varer vanligvis 1–4 uker. Senere kan man få soppinfeksjoner i munn/svelg, herpesutbrudd, vekttap, nattesvette og kroppssmerte.

Test
Blodprøve gir sikkert svar etter 6–12 uker. Hurtigtester finnes, men positive svar må bekreftes. Er du usikker, test deg igjen etter en stund.

Behandling
Medisiner gjør at viruset ikke kan måles, og de fleste lever godt. Da smitter man ikke ved sex.

Forebyggende behandling
PEP: Medisin etter sex med smitterisiko. Start raskt, senest innen 72 timer.

PrEP: Medisin du tar før risiko, for å hindre hiv.

Kosthold

Det viktigste er at du spiser, selv om det ikke blir perfekt. Prøv flere måltider om dagen. Det gir energi og struktur.

Tilskudd av Omega-3, D-vitamin, B-vitamin. Jern spesielt for kvinner.

Er du svært underernært, snakk med lege før du endrer kostholdet.

Ikke vær redd for vektøkning – kroppen trenger å hente seg inn. Du jobber med å bli rusfri- det handler om liv og død. Vekten stabiliserer seg når du får mer søvn, aktivitet og ro i kroppen.

Fysisk aktivitet

Det er mye å hente for deg som er rusavhengig. Kom deg ut – gå, sykle, tren eller gjør noe som gjør deg glad. Det gir deg endorfiner, mindre rastløshet, færre tunge tanker, bedre søvn og sterkere selvbilde.

Abstinenser
Uutholdelig når det står på som værst– men det går utrolig nok over. Abstinensene er vanligvis verst de første dagene og roer seg gradvis. Prøv å bevege deg, spis det du klarer, og bruk rådene i kapittelet om psykisk helse. Trening kan roe angst, skjelvinger, svetting og gir bedre søvn.

OPIOIDER (morfin, heroin m.fl.)

  • Uro, rastløshet, angst
  • Søvnproblemer
  • Sterkt sug (craving)
  • Muskelsmerter, uro i bein
  • Gåsehud, svette, gjesping
  • Rennende nese/øyne
  • Kvalme, oppkast, diare, magesmerter
  • Skjelvinger
  • Hjertebank, ofte økt blodtrykk
  • Vidgape pupiller
  • Vansker med konsentrasjon
  • Mer følsom for stress og lyder

Starter 6–24 t. varer 4–10 dager.
Ubehagelig, men sjelden farlig.

BENZODIAZEPINER (Sobril, Valium, Xanor m.fl.)

  • Sterk angst og uro
  • Søvnproblemer
  • Panikkanfall
  • Skjelvinger, svetting
  • Muskelstivhet, muskelsmerter
  • Følsom for lys og lyd
  • Konsentrasjonsvansker
  • Irritasjon og uro i kroppen
  • Forvirring
  • Uvirkelighetsfølelse
  • Hodepine, kvalme
  • Alvorlige symptomer: hallusinasjoner og kramper

Starter ofte etter 1–3 dager. Kan vare lenge.
Kan være farlig ved brå stopp.

SENTRALSTIMULERENDE (amfetamin, kokain m.fl.)

  • Kraftig tretthet og mye søvn
  • Nedstemthet, uro eller angst
  • Lite motivasjon, «tomhetsfølelse»
  • Konsentrasjonsvansker
  • Økt appetitt
  • Sterkt sug (craving)
  • Irritabilitet og rastløshet

Varer 1–3 døgn. Vanligvis ikke farlig. Kan bli sterkt nedstemthet.

ALKOHOL 

  • 6–24 timer: Uro, skjelvinger, svette, hjertebank.
  • 1–3 døgn: Verst fase. Risiko for kramper og hallusinasjoner.
  • 3–7 døgn: De fleste symptomer roer seg.

Alkoholabstinens kan være farlig

Alvorlige abstinenssymptomer!
Krever akutt helsehjelp. Opioid, benzodiazepiner og alkohol. Kan skje ved brå slutt etter høy og/eller langvarig bruk: 

  • Kramper (epileptiske anfall)
  • Kraftig blodtrykksstigning
  • Høy puls og feber
  • Forvirring (delirium)
  • Hallusinasjoner
  • Panikkanfall
  • Livstruende reaksjoner (i sjeldne tilfeller)

PAWS

På norsk kalt langvarige/etterfølgende abstinensplager. Hjernen trenger tid på å normalisere seg (dopamin, serotonin, GABA m.m.). Plager kommer og går, og kan forverres ved stress, lite søvn eller dårlig mat.

Alkohol
Angst, uro, søvnproblemer, følelsessvingninger
Varighet: Uker–måneder

Opioider
Lav energi, dårlig motivasjon, søvnvansker, uro
Varighet: Uker–måneder

Benzodiazepiner
Angst, skjelving, overstimulering, søvnproblemer
Varighet: Måneder–1 år+

Sentralstimulerende
Nedstemthet, tretthet, sug, tomhetsfølelse
Varighet: Uker–måneder

Cannabis
Angst, irritabilitet, søvnproblemer
Varighet: 2–8 uker (noen lenger)

Røyking
Røyking er helseskadelig. Men det er i hvert fall et liv med rusmidler. Noen slutter med alt, også røyking. Noen trenger tid, kanskje en ting om gangen. Noen trenger røyken. Du må selv kjenne etter.
Ordliste

ALAT: Blodprøve som viser om leveren er irritert eller skadet ( høyt : 40–300)

Antigen: Immunforsvaret. Aktiv smitte.

Antistoff: Immun etter smitte/vaksine (ikke ved Hep. C)

CRP: Viser betennelser eller vevsskade

Dopamin: Signalstoff for energi, motivasjon og belønning

Fettlever: Leveren er forstørret og full av fett

Fibrose: Arrvev i leveren etter skade

Fibroscan: Undersøkelse av lever med ultralyd/trykk. Kan erstatte leverbiopsi

GABA: Hjernens “brems”. Gir ro, mindre angst og bedre søvn

HBV: Hepatitt B-virus

HBV-DNA: Hepatitt B-virus i blodet

HCV: Hepatitt C-virus

HCV-RNA: Hepatitt C virus i blodet

Immunitet: Beskyttelse mot et virus

Leverbiopsi: Veveprøve tatt fra leveren

Levercirrhose: Skrumplever. Alvorlig arrvev i lever

Serotonin: Signalstoff som påvirker humør, angst og søvn

Kontaktinformasjon

• Aksept – Berørte av hiv

• Ergoterapitjenester- tilrettelegging i din bolig

• Folkehelseinstituttet: 21 07 70 00
• Hepatittfag- faglig veileder
• HivNorge: 21 31 45 80
• Hjelpemiddelsentralformidling

• ROS – Spiseforstyrrelser

• Sex og samfunn– underlivsplager

• ProSenteret- Prostitusjon: 23 10 02 00

• TOO– tannhelsetilbud ved sterk angst

TIPS!

• TOO- tannlegetilbud ved sterk angst
• Unngå mye eller lite fokus på vekt
• Aktivitet (Kap. Fritid)
• «Aktiv på dagtid»

• «Frisklivsentral»

• Matlagingskurset BRA MAT i din kommune?

• Unngå ultraprosessert mat
• Geocaching – geocaching.com
• Postkasseturer – Turer til postkasser med turbøker

• Oversikt elektroniske resepter (helsenorge.no)
• Smerter – Avspenning gjennom kroppsskanning (APP)
• Pasienter med hepatitt bør være forsiktig med alkohol
• Har sykehus kurs for dine plager? Søk på nettet


  • Innhold – Rusfri hverdag
    • 1-Hvor er du i løypa?
    • 2- Hvem kan hjelpe?
    • 3-Rusbehandling
    • 4-Økonomi
    • 5-Bolig
    • 6-Arbeid/skole/tiltak
    • 7-Nettverk
    • 8-Fritid
    • 9-Kriminalitet
    • 10-Fysisk helse
    • 11-Pyskisk helse
    • 12-Unngå tilbakefall
  • Innhold – For pårørende
    • 1. Hvem kan hjelpe?
    • 2. Rettigheter
    • 3. Behandling
    • 4. Samspill
    • 5. Helse
    • 6. Om rus
    • 7. Kontaktinformasjon
    • 8. Ordliste og referanser
  • Håndbøker

Stikkord

Alkohol Angst Ansvarsgruppe Arbeid Barn Behandling Bolig Bøter Depresjon Dom Drikkepress Ettervernstilbud Familie Fastlege Fengsel Friomsorgskontor Fritid Førerkort Gjeld Hepatitt Hiv Individuell plan Inntekt Klage LAR Leverchirrose Motivert Motstand NAV NAV-tiltak Pårørende Russug Skole Soning Stønad Søvnproblem Tankekjør Tannhelsetjeneste Tilbakefall Tvang Valg Venner Ventetid Visning § 12 soning

© [2018] · ARTi design